Tenk deg at du går til C1 i et Excel-regneark og skriver inn formelen =A1+B1. Dine menneskelige øyne vil definere det som verdien i A1 lagt til verdien i B1.
Excel ser det imidlertid ikke slik. Fordi du skrev inn formelen i celle C1, leser Excel formelen slik: Ta verdien i cellen to mellomrom til venstre og legg den til verdien i cellen ett mellomrom til venstre.
Hvis du kopierer formelen =A1+B1 fra celle C1 og limer den inn i celle D1, vil formelen i D1 virke annerledes for deg. Du vil se =B1+C1. Men for Excel er formelen nøyaktig den samme: Ta verdien i cellen to mellomrom til venstre og legg den til verdien i cellen ett mellomrom til venstre.
Som standard betrakter Excel hver cellereferanse som brukes i en formel, som en relativ referanse. Det vil si at den ikke tar hensyn til faktiske kolonneradkoordinater. I stedet evaluerer den cellereferansene i forhold til hvor de er i forhold til cellen formelen ligger i.
Denne oppførselen er ved design og fungerer i situasjoner der du trenger at cellereferansene skal justeres når du kopierer formelen og limer den inn i andre celler. For eksempel ble formelen vist i celle C1 kopiert og limt inn i radene nedenfor. Legg merke til hvordan Excel hjelper ved automatisk å justere cellereferansene for å matche hver rad.
Når du kopierer og limer inn en formel, justerer Excel automatisk cellereferansene. Men hvis du klipper ut og limer inn en formel, antar Excel at du vil beholde de samme cellereferansene og justerer dem ikke.
Hvis du vil sikre at Excel ikke justerer cellereferanser når en formel kopieres, kan du låse referansene ved å gjøre dem om til absolutte referanser. Du gjør dem om til absolutte referanser ved å legge til et dollarsymbol ($) foran kolonne- og radreferansen. Du kan for eksempel skrive inn =$A$1+$B$1 for å legge til verdien i A1 til verdien av B1.
Ved å legge til dollarsymbolet til en cellereferanse og gjøre den referansen absolutt, kan du kopiere formelen hvor som helst på regnearket, og formelen vil alltid peke til A1 og B1.
Excel gir deg fleksibiliteten til å gjøre hvilken som helst del av cellereferansen absolutt. Det vil si at du kan spesifisere at bare kolonnedelen av cellereferansen skal være låst, men raddelen kan justeres. Alternativt kan du spesifisere at bare raddelen av cellereferansen skal være låst, men kolonnedelen kan justeres.
Disse forskjellige typene absolutte referanser kalles vanligvis Absolute, Row Absolute og Column Absolute, og her er hvordan de fungerer:
-
Absolutt: Når formelen kopieres, justeres ikke cellereferansen i det hele tatt. Eksempel: $A$1
-
Rad absolutt: Når formelen kopieres, justeres kolonnedelen, men raddelen forblir låst. Eksempel: A$1
-
Kolonne absolutt: Når formelen kopieres, forblir kolonnedelen låst, men raddelen justeres. Eksempel: $A1
I stedet for å legge inn dollarsymbolene manuelt, kan du enkelt veksle mellom de mulige referansestilene ved å markere cellereferansen i formelen og trykke på F4-tasten.