Excel gir nesten et dusin statistiske funksjoner for å beregne standardavvik og varianser. Et standardavvik beskriver spredning (spredning av data) om (rundt) datasetts gjennomsnitt. Du kan liksom tenke på et standardavvik som et gjennomsnittlig avvik fra gjennomsnittet. En varians er bare det kvadratiske standardavviket. Man bruker ofte varianser og standardavvik i andre statistiske beregninger og som argumenter til andre statistiske funksjoner.
STDEV: Standardavvik for en prøve
STDEV-funksjonen beregner standardavviket til et utvalg, et mål på hvor mye verdier i et datasett varierer rundt gjennomsnittet - og en felles input til andre statistiske beregninger. Funksjonen bruker syntaksen
=STDEV(tall1;[tall2])
For å beregne standardavviket for regnearkområdet A1:A5 ved å bruke STDEV-funksjonen, for eksempel, bruk formelen
=STDEV(A1:A5)
Hvis regnearkområdet inneholder verdiene 1, 4, 8, 9 og 11, returnerer funksjonen standardavviksverdien 4,037326.
STDEV-funksjonen lar deg inkludere opptil 255 argumenter som innganger; disse argumentene kan være verdier, cellereferanser, formler og områdereferanser. STDEV-funksjonen ignorerer logiske verdier, tekst og tomme celler.
STDEVA: Alternativt standardavvik for en prøve
STDEVA-funksjonen beregner standardavviket til en prøve, men i motsetning til STDEV-funksjonen ignorerer ikke STDEVA de logiske verdiene TRUE (som er 1) og FALSE (som er 0). Funksjonen bruker syntaksen
=STDEVA(tall1;[tall2])
STDEVA-argumenter, som kan være opptil 255, kan være verdier, cellereferanser, formler og områdereferanser.
STDEVP: Standardavvik for en populasjon
STDEVP-funksjonen beregner standardavviket til en populasjon for å måle hvor mye verdiene varierer rundt gjennomsnittet. Funksjonen bruker syntaksen
=STDEVP(nummer1;[nummer2])
For å beregne standardavviket for regnearkområdet A1:A5 ved å bruke STDEVP-funksjonen, for eksempel, bruk formelen
=STDEVP(A1:A5)
Hvis regnearkområdet inneholder verdiene 1, 4, 8, 9 og 11, returnerer funksjonen standardavviksverdien 3,611094.
STDEVP-funksjonen lar deg inkludere opptil 255 argumenter som innganger; argumentene kan være verdier, cellereferanser, formler og områdereferanser. STDEV-funksjonen ignorerer logiske verdier, tekst og tomme celler.
STDEVPA: Alternativt standardavvik for en populasjon
STDEVPA-funksjonen beregner standardavviket til en populasjon, men i motsetning til STDEVPA-funksjonen ignorerer ikke STDEVPA de logiske verdiene TRUE (som er 1) og FALSE (som er 0). Funksjonen bruker syntaksen
=STDEVPA(nummer1;[nummer2])
STDEVPA-argumenter, som kan være opptil 255, kan være verdier, cellereferanser, formler og områdereferanser.
VAR: Varians av et utvalg
VAR-funksjonen beregner variansen til et utvalg, et annet mål på hvor mye verdier i et datasett varierer rundt gjennomsnittet. VAR-funksjonen bruker syntaksen
=VAR(tall1;[tall2])
Et standardavvik beregnes ved å finne kvadratroten av variansen.
For å beregne variansen til regnearkområdet A1:A5 ved å bruke VAR-funksjonen, for eksempel, bruk formelen
=VAR(A1:A5)
Hvis regnearkområdet inneholder verdiene 1, 4, 8, 9 og 11, returnerer funksjonen standardavviksverdien 16,3.
VAR-funksjonen lar deg inkludere opptil 255 argumenter som innganger; argumentene kan være verdier, cellereferanser, formler og områdereferanser. VAR-funksjonen ignorerer logiske verdier, tekst og tomme celler.
VARA: Alternativ varians for en prøve
VARA-funksjonen beregner variansen til et utvalg, men i motsetning til VAR-funksjonen ignorerer ikke VARA de logiske verdiene TRUE (som er 1) og FALSE (som er 0). Funksjonen bruker syntaksen
=VARA(tall1;[tall2])
VARA-argumenter, som kan være opptil 255, kan være verdier, cellereferanser, formler og områdereferanser.
VARP: Varians av en populasjon
VARP-funksjonen beregner variansen til en populasjon. Funksjonen bruker syntaksen
=VARIANSE(tall1;[tall2])
For å beregne variansen til regnearkområdet A1:A5 ved å bruke VARP-funksjonen, for eksempel, bruk formelen
=VARP(A1:A5)
Hvis regnearkområdet inneholder verdiene 1, 4, 8, 9 og 11, returnerer funksjonen standardavviksverdien 13.04.
VARP-funksjonen lar deg inkludere opptil 255 argumenter som innganger; argumentene kan være verdier, cellereferanser, formler og områdereferanser. VARP-funksjonen ignorerer logiske verdier, tekst og tomme celler.
VARPA: Alternativ varians av en populasjon
VARPA-funksjonen beregner variansen til en populasjon, men i motsetning til VARP-funksjonen ignorerer ikke VARPA de logiske verdiene TRUE (som er 1) og FALSE (som er 0). Funksjonen bruker syntaksen
=VARPA(tall1;[tall2])
VARPA-argumenter, som kan være opptil 255, kan være verdier, cellereferanser, formler og områdereferanser.
COVARIANCE.P og COVARIANCE.S: Kovarianser
Excel leverer to kovariansfunksjoner: COVARIANCE.S og COVARIANCE.P. COVARIANCE.S-funksjonen beregner kovariansen til et utvalg og COVARIANCE.P-funksjonen beregner kovariansen til en populasjon. Kovariansstatistikken beregner deretter gjennomsnittet av produktene av avvikene mellom verdipar og bruker syntaksen
=KOVARIANSE.S( matrise1 , matrise2 )
Eller
=KOVARIANSE.P( matrise1 , matrise2 )
der array1 er regnearkområdet som inneholder de første verdiene i paret og array2 er regnearkområdet som inneholder de andre verdiene i paret.
DEVSQ: Summen av kvadrerte avvik
DEVSQ-funksjonen beregner avvikene til verdier fra et gjennomsnitt, kvadrerer disse avvikene og legger dem sammen. Funksjonen bruker syntaksen
=DEVSQ( tall1 ,[ tall2 ]...)
der nummer1 og eventuelt nummer2 er regnearkområder eller matriser som inneholder verdiene dine.