Denne listen inkluderer de ti beste Excel-funksjonene. Funksjonene i denne listen er av typen som gjelder for et bredt spekter av behov. Du vil ikke se en finansiell funksjon eller noen avansert statistisk funksjon - bare det grunnleggende - men å kjenne til funksjonene her er avgjørende for godt Excel-arbeid. Du kan alltid se her for en rask oppfriskning av hvordan du bruker disse viktige funksjonene.
SUM
Å legge til tall er en av de mest grunnleggende matematiske operasjonene, og så er det SUM-funksjonen, dedikert til å gjøre nettopp det. SUM tar opptil 255 argumenter.
Hvert argument kan være et enkelt tall eller et område som inneholder flere tall. Det betyr at SUM kan legge sammen en hel haug med tall! Syntaksen følger:
=SUM(tall 1, tall 2, …)
Du kan også bruke SUM med et område, som vist her:
=SUM(A1:A12)
Du kan også bruke SUM med mer enn ett område, slik som dette:
=SUM(A1:A12; B1:B12)
GJENNOMSNITT
Selv om det teknisk sett er en statistisk funksjon, brukes AVERAGE så ofte at den fortjener en plass blant de ti beste funksjonene. Alle er interessert i gjennomsnitt. Hva er gjennomsnittsscore? Hva er gjennomsnittslønnen? Hva er gjennomsnittshøyden? Hva er gjennomsnittlig antall timer amerikanere ser på TV?
AVERAGE kan ta opptil 255 argumenter. Hvert argument kan være et tall eller et område som inneholder tall. Syntaksen følger:
=GJENNOMSNITT(tall 1 ,tall 2 ,...)
Du kan også bruke AVERAGE med en rekkevidde, som vist her:
=GJENNOMSNITT(A1:A12)
Du kan også bruke AVERAGE med mer enn ett område, slik som dette:
=GJENNOMSNITT(A1:A12; B1:B12)
TELLE
COUNT teller antall celler i et område som inneholder tall. Det gir ingen sum - bare tellingen. For en liste med ti tall, for eksempel, returnerer COUNT 10, uavhengig av hva tallene er.
COUNT tar opptil 255 argumenter, som kan være cellereferanser, områdereferanser eller selve tallene. COUNT ignorerer ikke-numeriske verdier. Hvis et argument til COUNT er A1:A10, men bare to celler inneholder et tall, returnerer COUNT 2. Syntaksen følger:
=COUNT(cellereferanse 1, cellereferanse 2,...)
Du kan også bruke COUNT med et område, som vist her:
=COUNT(A1:A12)
Du kan også bruke COUNT med mer enn ett område, slik som dette:
=COUNT(A1:A12, B1:B12)
INT og RUND
INT- og ROUND-funksjonene fungerer begge ved å fjerne eller redusere et talls desimaldel. De er forskjellige i nøyaktig hvordan de fjerner den.
INT
INT slipper ganske enkelt desimaldelen uten avrunding - det vil si uten hensyn til om tallet er nærmere det neste høyere heltall eller det neste lavere heltall. Vær oppmerksom på at INT alltid avkortes til neste lavere heltall. For eksempel endrer INT 12.05 til 12, men den endrer også 12.95 til 12. Dessuten endrer INT både –5.1 og –5.9 til –6, ikke til –5, fordi –6 er det neste lavere heltall. INT tar et enkelt tallargument (som et faktisk tall eller en cellereferanse). Syntaksen følger:
=INT(tall eller cellereferanse)
RUND
På den annen side lar ROUND-funksjonen deg kontrollere hvordan desimaldelen håndteres. ROUND tar to argumenter: tallet som skal manipuleres og antall desimaler som skal avrundes til. Dette gir deg mer kontroll. Et tall som 5,6284 kan bli 5,628, 5,63, 5,6 eller bare 6. RUND runder alltid opp eller ned til nærmeste tall på neste signifikante siffer, så 5,628 blir 5,63, ikke 5,62.
ROUND gjør 12,95 til enten 12,9 eller 13, avhengig av innstillingen til det andre argumentet. Legg merke til at to funksjoner — ROUNDUP og ROUNDDOWN — runder kun i én retning. Syntaksen for ROUND følger:
=ROUND(tall; antall desimaler som skal avrundes til)
Syntaksen for ROUNDUP og ROUNDDOWN er den samme som ROUND:
=ROUNDUP(tall; antall desimalplasser å runde av til)
=AVUNDE(tall; antall desimaler å avrunde til)
HVIS
IF er en veldig hendig funksjon. Den tester en tilstand og returnerer ett av to resultater, avhengig av resultatet av testen. Testen må gi et sant eller usant svar. For eksempel kan en test være B25 > C30. Hvis sant, returnerer HVIS det andre argumentet. Hvis falsk, returnerer IF det tredje argumentet.
IF brukes ofte som et valideringstrinn for å forhindre uønskede feil. Den vanligste bruken av dette er å teste om en nevner er 0 før du gjør en divisjonsoperasjon. Ved å teste for 0 først, kan du unngå #DIV/0! feil.
Noe av det flotte med IF er at resultatet kan bli blankt. Denne funksjonen er flott når du vil returnere et resultat hvis testen kommer ut én vei, men ikke hvis resultatet er annerledes. Syntaksen følger:
=HVIS(logisk test, verdi hvis sann, verdi hvis usann)
NÅ og I DAG
NOW-funksjonen returnerer gjeldende dato og klokkeslett i henhold til datamaskinens interne klokke. I DAG returnerer kun datoen. Hvis datoen eller klokkeslettet er feil, kan det ikke hjelpe deg med det.
En vanlig bruk av NÅ er å returnere dato og klokkeslett for en trykt rapport. Du vet, så en melding som Printed on 12/20/2015 10:15 kan settes på det trykte papiret.
En vanlig bruk for I DAG er å beregne tiden som har gått mellom en tidligere dato og i dag. For eksempel kan du spore et prosjekts varighet. En celle på regnearket har startdatoen. En annen celle har en formel som trekker denne datoen fra I DAG. Svaret er antall dager som har gått.
NÅ og I DAG tar ingen argumenter. Syntaksen for hver følger:
=NÅ()
=I DAG()
HLOOKUP og VLOOKUP
HLOOKUP og VLOOKUP finner begge en verdi i en tabell. En tabell er et område med rader og kolonner som du definerer. Begge disse funksjonene fungerer ved å bruke en søkeverdi for det første argumentet som, når det finnes i tabellen, hjelper til med å returnere en annen verdi.
Spesielt bruker du HLOOKUP for å returnere en verdi i en rad som er i samme kolonne som søkeverdien. Du bruker VLOOKUP for å returnere en verdi i en kolonne som er i samme rad som søkeverdien. Syntaksen for disse funksjonene er som følger:
=HOPPSLAKK(oppslagsverdi, tabellområde, rad, samsvarstype)
=VLOOKUP(oppslagsverdi, tabellområde, kolonne, samsvarstype)
ISNUMBER
En rose er en rose og med et hvilket som helst annet navn vil det lukte søtt, men tallene blir ikke så lett. For eksempel er 15 et siffer, men femten er et ord. ISNUMBER-funksjonen forteller deg, direkte sant eller usant, om en verdi i en celle er et tall (inkludert resultatene av formler). Syntaksen følger:
=ISNUMBER(verdi)
MIN og MAX
MIN og MAX finner den respektive laveste eller høyeste numeriske verdien i et verdiområde. Disse funksjonene tar opptil 255 argumenter, og et argument kan være et område. Derfor kan du teste en stor liste med tall ganske enkelt ved å legge inn listen som et område. Syntaksen for disse funksjonene er som følger:
=MAKS(tall1,tall2,…)
=MIN(tall1,tall2,…)
Du kan også bruke MIN og MAX med en rekkevidde, som vist her:
=MAKS(A1:A12)
eller med mer enn ett område, slik som dette:
=MAKS(A1:A12; B1:B12)
SUMIF og COUNTIF
SUMIF og COUNTIF sum eller telleverdier, henholdsvis, hvis et oppgitt kriterium er oppfylt. Dette gir noen robuste beregninger. Med disse funksjonene er det enkelt å returnere svar på spørsmål som "Hvor mange forsendelser gikk ut i oktober?" eller "Hvor mange ganger lukket Dow Jones Industrial Average over 18 000 i fjor?"
SUMIF tar tre argumenter:
Et nøkkelpoeng her er at det første argumentet kan være det samme området som verdiene summeres fra. Derfor kan du bruke SUMIF til å svare på et spørsmål som "Hvor mange forsendelser gikk ut i oktober?" men også en som "Hva er summen av tallene over 100 i denne listen?" Syntaksen til SUMIF følger:
=SUM.HVIS(område;kriterie;sum_område)
Merk også at det tredje argumentet i SUMIF kan utelates. Når dette skjer, bruker SUMIF det første argumentet som området der kriteriene skal brukes, og også som området det skal summeres fra.
COUNTIF teller antall varer i et område som samsvarer med kriteriene. Dette er bare en uttelling. Verdien av elementene som samsvarer med kriteriene spiller ingen rolle utover det faktum at den samsvarer med kriteriene. Men etter at en celles verdi samsvarer med kriteriene, er antallet for den cellen 1. COUNTIF tar bare to argumenter:
Syntaksen for COUNTIF følger:
ANTALL.HVIS(område;kriterier)